Kvalitetsbarnehager i krisetider

Rapporten "Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager" ble lansert i februar i fjor på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Den beskrev hvilke konsekvenser pandemien hadde hatt for barnehager, foreldre og barn i forrige runde av pandemien. Konklusjonene var at barnehageansatte hadde gjort en betydelig innsats for å gi barna et trygt og godt tilbud under omstendighetene, og at barnehagene klarte å tilpasse seg ulike smittesituasjoner gjennom raske omorganiseringer der både barnas beste og smittevern ble ivaretatt. Men hvordan står det til i barnehagene nå, snart et år senere?

En intens hverdag

Ingunn Berget Hundhammer er styrer i en av de 78 barnehagene som har deltatt i forskningsprosjektet Trygg før 3, som RBUP Øst og Sør har gjennomført sammen med Handelshøyskolen BI og RKBU Midt-Norge ved NTNU. Hun er styrer i Bråtenalléen barnehage i Bydel Nordre Aker i Oslo.

Vi har spurt henne om hvordan hun har opplevd de to siste årene, og hvilke erfaringer hun har gjort i det daglige arbeidet i barnehagen under pandemien.

- De to siste årene har vært intense, til tider utmattende og preget av mye usikkerhet og for noen engstelse. Det å tilpasse barnehagedriften etter stadig nye føringer har vært krevende, særlig det første året da alt var nytt, forteller Hundhammer.

Samtidig mener hun at perioden har ført til et godt samhold i personalgruppen.

- Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage har vært viktig, og opplevelsen av at vi klarer dette sammen har gitt god næring til å holde ut litt til og enda litt til, forteller hun.

Men hun legger til at hun opplever at alle ansatte er slitne, og årsaken ligger i det å være konstant i beredskap over så lang tid er krevende og utmattende for alle, uansett posisjon.

Kompetanse og kvalitet i barnehagen

Rett før jul ble avslutningskonferansen for Trygg før 3 avholdt i Oslo. Hovedmålet for prosjektet har vært å fremme god barnehagekvalitet for ett- og to-åringer gjennom et fokus på positivt samspill mellom ansatte og barn i vanlige hverdagssituasjoner. Prosjektet startet opp i 2017 og totalt har 1561 barn, 794 ansatte og 2443 foreldre fra syv kommuner/bydeler i Oslo-regionen og Midt-Norge vært involvert.

Bråtenalléen barnehage har gitt uttrykk for at deltakelsen har vært med på å heve kompetansen og tilført mye bra til barnehagen.

- Trygg før 3 har vært med på å hjelpe oss til å ha et faglig fokus i en krevende tid. Det å jobbe med CLASS-dimensjonene (observasjonsmetodikk) har vært en av våre vurderingsparametre for å evaluere hvordan man kan skape gode dager med høy kvalitet for barna. Dimensjonene hjelper oss i egenvurderingen, ved å se oss selv utenfra og bli bevisst på styrker og svakheter i tilbudet vi gir, forteller Hundhammer

Hun forklarer hvordan man ved for eksempel å bruke videoobservasjoner kan tydeliggjøre hva de bør sette søkelyset på.

- Det kan være at vi ser at vi kan endre rutinene våre, for å legge til rette for å skape flere læringssituasjoner i for eksempel påkledningssituasjoner.

Hun forteller at det å jobbe med faglig utvikling via Trygg før 3 og CLASS helt klart har vært en stor styrke.

- Slikt arbeid skaper engasjement og motivasjon og har vært viktig. I særskilt krevende perioder har CLASS hjulpet oss å se hva vi faktisk mestrer og får til, samt å sortere tankene og finne frem til det som gir næring og mestringsopplevelse, sier hun

Opprettholde positivt klima

Hun trekker fram arbeidet med positivt/negativt klima som noe de har vært spesielt oppmerksomme på, og som har vært snakket om jevnlig.

- Det har vært et av våre vurderingsparametre for om vi kanskje må stenge en avdeling fordi vi har for få ansatte. Dersom vi for eksempel sitter med en småbarnsavdeling uten faste ansatte, men kun vikarer. Dette kan føre til et negativt klima for de småbarna som ikke har noen faste, trygge voksne å være sammen med.

Det å opprettholde et positivt klima med sensitive ansatte har også vært viktig for dem i den spesielle tiden vi har vært og er i.

- Vi har ikke latt ansattes egne engstelser være til hinder for å gi kos og nærhet til barna gjennom dagen og ved levering/henting. Vi har åpnet armene og tatt imot snørr og hostekuler når barna har hatt behov for varme, gode armer, fordi vi verdsetter verdiene i CLASS-dimensjonene som omhandler relasjonskompetansen og ser på det som en del av vår indre arbeidsmodell, forteller hun.

Tilpasningsdyktige barn og foresatte

I starten av pandemien var det noen utfordringer med å formidle situasjonen for barna.

- Barna hadde behov for å bli kjent med nye begreper og uttrykk. De kunne leke leker som "korona kommer og tar deg", forteller hun.

Selv vil hun ikke si at hun opplevde mye angst og uro hos barna, selv om det selvfølgelig har forekommet.

- Vi har hatt gode samtaler der vi undrer oss sammen, og fordyper oss i tematikken som barna er opptatt av. Barn er tilpasningsdyktige, de ble fort vant med nye rutiner og begreper og tilpasset seg disse. Når vi var på rødt nivå var det barn som uttrykte savn og ønske om å leke med barn som var i andre kohorter, sier Hundhammer. 

Når det gjelder foreldre og foresatte opplever hun også at barnehageansatte er verdsatte og blir møtt med stor forståelse.

- Vi opplever at vi blir møtt med forståelse og stor raushet. Vi får gode tilbakemeldinger fra foresatte, de gir ros og støtter oss i jobben som gjøres, forteller hun

Håper på mer forutsigbarhet

Mye har vært krevende, pandemien har gått over lang tid og det har vært ulike perioder med forskjellige tiltak.

- Noe av det vanskeligste er nok den uforutsigbare hverdagen som har blitt til vår «normale» hverdag. Nye føringer, dager med stadig nye behov, vikarmangel, behov for å omorganisere og alt smått og stort er krevende for alle parter. Det å ikke kunne "hvile" og være i en flytsone, men alltid i beredskap er belastende, ifølge Hundhammer.

Trafikklysmodellen er førende for barnehagene, og når dette intervjuet ble gjort var det gult nivå som var gjeldende.

- Det fine med gult nivå er at vi har redusert åpningstid, noe som er til stor hjelp for ansatte. Da har vi mulighet til å ha stor bemanningstetthet på avdelingen. Det gir økt styrke til å "stå i det" i de krevende periodene som dessverre ble opplevd hyppigere og hyppigere i vinter, forteller hun.

Dette gjør det også lettere å ta seg av de mest sårbare barna.

- Ved kohortinndelinger og organisering av dagen vurderes alltid de sårbare barnas behov. Konkret kan det bety at noen trenger mer hjelp med voksenstøtte enn andre, og da er det godt med god bemanningstetthet.

God dialog med foresatte har vært viktig for å vurdere enkeltbarnas behov.

- Noen barn kan oppleve overgangen fra ett nivå til ett annet som en stor omveltning, og kan da ha behov for ekstra oppfølging og støtte, sier Hundhammer.