Hopp til hovedinnhold
Logo som leder til forsiden

Stressbegeret

Publisert:

Hva er stress og er det farlig?

Stress er kroppens naturlige respons på utfordringer eller krav, enten de er fysiske, mentale eller følelsesmessige. Disse utfordringene kan vi kalle stressorer. Når hjernen oppfatter en stressor, aktiveres kroppens kamp/flukt-respons. Dette fører til utskillelse av stresshormoner som adrenalin og kortisol, som gjør oss mer skjerpet, fokuserte og i stand til å håndtere situasjonen.

Stress trenger altså ikke å være negativt. Når stressorene oppleves som moderate, kontrollerbare, forutsigbare og tidsavgrenset, kan stresset gi oss energi og fokus til å prestere bedre, eller til å komme oss ut av en krevende situasjon. Når vi tåler å være i, og klarer å håndtere stressende situasjoner kan det styrke evnen vår til å takle fremtidige utfordringer.

Hvis stressorene og stresset derimot oppleves som alvorlig, ukontrollerbart, uforutsigbart og det varer over lang tid, blir stress skadelig. Langvarig eksponering for stresshormoner kan føre til både psykiske og fysiske helseutfordringer, og når kravene overstiger ressursene vi har til rådighet, kan stress føre til angst, depresjon og nedsatt funksjonsevne.

Vi trenger å hjelpe barn og unge med stress, slik at de opplever at stresset er håndterbart og ikke minst at de får mest mulig pauser fra stresset. For barn med nevrotilstander er det ekstra viktig med forståelse og oppmerksomhet på stress.

Et bilde av spesialrådgiver Kristian Køhn
Spesialrådgiver Kristian Køhn

Barn med nevrotilstander og stress

Barn og unge med nevrotilstander rapporter om mer stress i hverdagen. Spesialrådergiver på RBUP, Kristian Køhn, forklarer det på denne måten:

For barn med nevrotilstander kan det være ulike grunnvansker som gjør at de har en del grunnstress, kan vi kalle det. Dette kan for eksempel være at de sliter med å forstå det sosiale, at de bruker mye krefter på å organisere egne tanker og følelser, eller at de har en sensorisk overfølsomhet.

Vi kan si at nevrotilstander kan skape flere stressorer i hverdagen, og barn og unge trenger god hjelp til å håndtere disse. Her kan Stressbegeret være til hjelp.

Stressbegeret

Stressbegeret er en modell som hjelper oss med å få en oversikt og en forståelse av stresset barnet opplever. Modellen viser et glass som fylles med vann og vannet symboliserer stress. For barn og unge med nevrotilstander kan vi tenke oss at glasset ofte er halvfullt, på grunn av grunnstress. Det skal dermed mindre tilfeldig stress til, før begeret renner over. Kristian forklarer:

Når du hele tiden går med en stressaktivering – at glasset er halvfullt pga. grunnstress, så skal det ikke så mye til før begeret renner over. Det kan være en tilfeldig endring i dagsplanen eller en krangel i friminuttet. Og hvordan ser vi at begeret rennet over? Det er veldig ulikt - for noen kan det være utmattelse og akutt slitenhet, for andre angst, og for atter andre aggresjonsutbrudd eller utagering.

Hva som er en stressor, og hvordan barnet reagerer på for mye stress er ulikt, men felles for alle er at dette ikke er en god tilstand å være i, og barnet trenger hjelp. Modellen Stressbegeret hjelper oss å kartlegge hva som fyller begeret til det enkelte barn og ikke minst hvordan vi kan tilrettelegge for at barnet opplever et så tomt som mulig stressbeger, så ofte som mulig. Sammen med barnet kan vi kartlegge stress generelt, og stress i spesifikke situasjoner, som en skoletime eller et friminutt. Så kan vi sette inn hjelpetiltak der etter.

Mitt stessbeger - kartleggingsskjema til nedlasting (PDF)

Litt hjelp på veien

Å forstå seg selv er en komplisert øvelse, for både barn og voksne. Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva det er som gjør oss stresset. Derfor har vi laget en liten oversikt med noen eksempler på typiske stressorer for barn og unge med nevrotilstander. Oversikten er en del av kartleggingsskjemaet som du kan laste ned via lenken over.

Illstrasjonsbilde av oversikt på typiske styressorer

Vi håper modellen vil være til hjelp, og vil du lære mer om nevrotilstander – ta kontakt med oss på RBUP!

Mer om hvilke grunnvansker som kan skape grunnstress, og hvilke tiltak det kan være aktuelt å sette inn.

Kontaktpersoner: