Fosterhjemsstudien - en longitudinell studie ved 2-, 3- og 8-års alder

I denne langtidsstudien har vi undersøkt og sammenlignet to grupper barn; fosterbarn og en gruppe barn som bor hos sine biologiske omsorgspersoner og som aldri har hatt kontakt med barnevernet. Vi har blant annet undersøkt følgende utviklingsområde: kognitiv, emosjonell, og atferdsmessig utvikling i tillegg til barnas tilknytning til sine nære omsorgspersoner.

Nøkkelopplysninger

Målgruppe:

Fosterbarn og deres fosterforeldre og barn og foreldre i en sammenligningsgruppe. Barna ble inkludert i studien før de hadde fylt 2 år.

Tidsrom:

2009 - 2024

Eksterne samarbeidspartnere:

Professor Mary Dozier ved universitet i Delaware, USA, førsteamanuensis Vibeke Moe, UiO, professor emeritus Lars Smith, UiO.

Finansiering:

Intern finansiert via midler fra Bufdir., Stiftelsen DAM og Stiftelsen Wøyen.

Prosjektleder :

Heidi Jakobsen

Bakgrunn

I 2018 bodde 11 666 barn og unge i alderen 0 til 22 år i fosterhjem i Norge. Av disse var 4311 i aldersgruppen 6 til 12 år. Både norske og internasjonale studier viser at fosterbarn har utfordringer med psykisk helse og det er derfor viktig å undersøke hvordan fosterbarn utvikler seg over tid. Få om ingen norske studier har undersøkt utviklingen til fosterbarn fra tidlig barnealder og frem til de starter på skolen.

Om prosjektet

Prosjektet startet i 2009 og var opprinnelig en studie som dannet grunnlaget for doktorgraden til Heidi Jacobsen. Studien ble utvidet til en oppfølgingsstudie når barna var 8 år gamle. Totalt har 102 barn og deres familier deltatt i studien, noen færre ved 3- og 8- års alder.

Fosterbarna ble plassert i fosterhjemmet når de var i snitt ca. 8 måneder gamle, de hadde relativt få samvær og få plasseringer før de kom i fosterhjemmet som er med i studien. Plasseringen var stabile over tid. Barna ble undersøkt med ulike observasjonsmetoder og omsorgspersonene ble intervjuet og svarte på spørreskjemaer.

Resultatene viste blant annet at en majoritet av både fosterbarna og sammenligningsbarna hadde utviklet en trygg tilknytning til sin hovedomsorgsperson når de var 2 år gamle. De aller fleste av barna som hadde en trygg tilknytning ved 2-års-alder var også trygt tilknyttet når de var 3 år. Omsorgspersonene ble for det meste vurdert å ha en egen trygg tilknytningsstil og å være emosjonelt investert i sitt fosterbarn.

Prestasjonene til fosterbarna på kognitive tester lå under det sammenligningsbarna presterte ved alle tidspunkt, men en liten opphenting ble identifisert ved 8-års-alder. Resultatene viste videre at det var en økning i foreldrestress blant fosterforeldrene når barna var 8 år gamle og utfordringen var knyttet til barnet og ikke foreldrerollen. Flere funn fra studien vil bli publisert i nær fremtid.