Tverrfaglig nevroutdanning

Etterutdanningen retter seg primært mot leger, psykologer og pedagoger og er en frittstående påbygning av grunnutdanning og relevant praksis innen nevrofeltet.

I utdanningen samles de ulike profesjonene på tvers av ulike praksissteder og nivåer innen helsetjenestene, noe som reflekterer de unges behov for samhandlende og koordinerte tjenestetilbud. Utdanningen skal styrke den profesjonelle hjelperens kunnskapsbaserte praksis ved å balansere forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap med god og virksom behandling og tiltak som det overordnede målet.

Nevrofeltet som fagfelt

Nevrofeltet er en forkortelse for flere tilgrensende, dels overlappende fagområder som berører barn og unges psykiske helse. Nevroutviklingspsykologi kan ses på som kunnskap om den normale utviklingen mot voksen alder med fokus på modning av hjernen og de tilhørende mentale prosesser og atferd. Nevroutviklingsforstyrrelser er det vide begrepet vi benytter når vi ser avvik fra normal utvikling som knyttes til denne biologiske utviklingsprosessen i hjernen, enten som en skjevutvikling, sykdom eller skade. Kjente tilstander i denne gruppen er ADHD, autisme og intellektuell funksjonsnedsettelse. Nevropsykiatri har fokus på symptomer på psykisk lidelse som knyttes an til sykdommer og skader i hjernen, og er dels overlappende med nevroutviklingsforstyrrelser. Nevropsykologi er et todelt begrep, hvor det på den ene siden beskriver en gren innen nevrovitenskapen, mens det på den andre siden benyttes om en spesialisert metode innen psykologiprofesjonen som benytter nevropsykologiske metoder i en klinisk kontekst. I tillegg kan man på samme måte trekke inn begrepet nevropedagogikk, som vil være et nevrobiologisk perspektiv på pedagogikk som fag.

Sentrale læringsmål

• Kunnskapsgrunnlaget for nevroutviklingsforstyrrelser og tilgrensende tilstander
• Hjernens normalutvikling – strukturer og prosesser
• Diagnostikk av nevroutviklingsforstyrrelser og overordnede perspektiver på diagnostikk
• Differensialdiagnostikk, komorbiditet og følgetilstander med fokus på nevroutviklingsforstyrrelser og psykososiale belastninger
• Biopsykososial forståelsesmodell som rammeverk for forståelse av miljø, familie, samfunn som kontekst for nevroutviklingsforstyrrelser
• Psykometri og nevropsykologisk testmetodikk – hensiktsmessig bruk i klinisk praksis og tolkning av testresultater
• Kunnskapsgrunnlaget for tiltak og behandling av nevroutviklingsforstyrrelser
• Studieplanen gir utfyllende og mer detaljert informasjon om læringsmål og det faglige innholdet i de enkelte samlingene.

Introduksjonsfilm til nevroutdanningen

Opptakskrav og målgruppe

• Målgruppen er fagpersoner som jobber med nevroutviklingsforstyrrelser i førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjeneste.
• Psykologer, pedagoger med testkompetanse og leger er profesjonene som nevroutdanningen i utgangspunktet retter seg mot. Andre fagpersoner kan søke om inntak etter særskilt vurdering.
• I tillegg til profesjonstilhørighet stilles krav til relevant praksis ved innsøkingstidspunktet og under utdanningsløpet. Det er vesentlig at studentene har tilgang til relevant praksis og en saksportefølje som i tilstrekkelig grad inneholder nevrorelaterte problemstillinger for å få utbytte av utdanningen.

Følgende profesjoner er kvalifisert til å søke inntak på studiet:

• Psykologer med profesjonsstudiet i psykologi (cand.psychol.)
• Pedagoger med utvalgte mastergrader (cand.paed. [ped.psyk.], cand.paed.spes. (UiO), master spes.ped., master ped. [ped.psyk. UiO]) som gir grunnleggende testkompetanse.
• Leger (leger er unntatt kravet om testkompetanse)
• Det kan åpnes for særskilt vurdering av søkere med annen profesjonsbakgrunn som har tilegnet seg relevant testkompetanse på universitets- eller høyskolenivå og relevant praksisbakgrunn.

Krav til praksis

Følgende krav til praksis er gjeldende for å søke inntak på studiet:

• Studentene må ved innsøkningstidspunktet ha en vesentlig andel saker som omhandler nevroproblematikk og utføre utrednings- og behandlingsoppgaver knyttet til disse. Studentens nærmeste leder må forplikte seg i kontrakt til at studentene skal bli tildelt slike saker i utdanningsperioden, samt at det må legges til rette for at prosjektoppgaven kan og ønskes gjennomført av ledelsen.

Undervisningsform

Etterutdanningen består av følgende hovedelementer:

• Kursdager (åpne kursdager som også er for eksterne kursdeltakere) og tverrfaglig gruppe (kullsamlinger)
• Profesjonsgrupper (undervisning og/eller drøfting i mindre grupper)
• Veiledningsgrupper (veiledning på studentenes konkrete problemstillinger og pågående saker)
• Selvstudium (lesing av pensum, e-læring, forberedelser av innlegg/kasus på samlingene)
• Skriftlige arbeider (refleksjonsnotater, dokumentasjonsarbeid)
• Kompetansehevingsarbeid på egen arbeidsplass eller hos relevant samarbeidspartner (internundervisning, ekstern undervisning eller annet faglig utviklingsprosjekt)

Veiledning

• Det er krav om 60 timer veiledning i løpet av etterutdanningen. Veiledningen kan gis enten individuelt eller i gruppe. Det må tegnes egen kontrakt med veileder for den enkelte deltaker, og deltakerne må selv sørge for å skaffe en relevant veileder som må godkjennes av studieleder. Studieleder kan være behjelpelig med å koordinere og opprette kontakt med aktuelle veiledere etter behov.
• Spesialister kan fritas for veiledningskravet. Spesialistkandidater kan søke studieleder om å få godkjent allerede igangsatt veiledning som tellende for nevroutdanningen. Se studieplanen for ytterligere detaljer.

Deltakelseskrav

• Minimum 80 % oppmøte til samlinger på RBUP. For veiledning føres eget regnskap over tilstedeværelse, og kravet om 60 timer kan ikke fravikes.
• Tilstedeværelse regnes per semester. Fravær inntil 30 % kan kompenseres etter avtale med gruppelærer og studieleder. Tilstedeværelse attesteres av den enkelte ved å signere oppmøteliste.
• Det er krav om fysisk oppmøte, digital deltakelse tilbys ikke. Skriftlige arbeider knyttet til samlinger man ikke har deltatt på må likevel gjennomføres. Forventet fravær meldes til gruppelærer så fort man er kjent med dette selv.

Dato for samlingene

Samling 1: 5. - 7. november 2025

Samling 2: 11. - 13. februar 2026

Samling 3: 15. - 17. april 2026

Samling 4: 3. - 5. juni 2026

Samling 5: 16. - 18. september 2026

Samling 6: 18. - 20. november 2026

Samling 7: 3. - 5. februar 2027

Samling 8: 21. - 23. april 2027

Profesjonsgrupper

De ulike profesjonene (leger, psykologer, pedagoger) vil dele seg i ulike profesjonsgrupper i deler av tiden på hver samling. Det vil være egen gruppelærer for hver enkelt profesjon.

• Gruppelærer for legene er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Camilla Bjerkeli Nohlin
• Gruppelærer for psykologene er spesialist i klinisk nevropsykologi Einar Aasen Tryti.
• Gruppelærer for pedagogene er spesialist i klinisk pedagogikk Elisabeth Øverland.